tirsdag 23. februar 2010

1000 medlemmer i Triaba Panel Norge

Antallet medlemmer i det norske panelet har nå passert 1000 panelmedlemmer. Triaba Panel Norge ble startet opp i juli 2009. Det har vært en relativ jevn tilvekst i panelet og svarprosenten blant medlemmene ligger på noe over 50 %. Bare i dag ble det sendt ut ca 1000 undersøkelser og mange undersøkelser står i kø for å bli sendt ut.

mandag 22. februar 2010

Trekning av gavekort - februar 2010

Trekningen av gavekort i Triaba Panel er foretatt og de heldige vinnerne er:
- kr 500 Liv-June Rogde-Gilje
- kr 200 Elin H. Abrahamsen
- kr 200 Anna Kristine Lodde
- kr 100 Håvard Lund
- kr 100 Cornelia Kleppan
- kr 100 Robert Nilsson
- kr 100 Berit Johannessen

For å kunne få gavekortene må vinnerne være medlem av Triaba Panel, facebook gruppen til Triaba.com og ha svart på minimum 1 undersøkelse i januar/februar. Neste trekning vil skje medio mars 2010.

lørdag 20. februar 2010

Reduser dine kostnader - eller øk din inntekt skattefritt

Er du en av dem som har elektriske apparater stående "stand-by" hele tiden? I følge Statistisk sentralbyrå utgjør strømforbruket til komfyr, vaskemaskin, datamaskiner og kaffetraktere hele 41 % av strømforbruket i hjemmene våre!

Hvis du tar for deg de siste strømregningene og regner ut hvor stor andel målt i kroner dette utgjør, ser du raskt at her er det et potensiale for innsparing. Mange av oss lar datamaskinen stå på døgnet rundt, med det resultat at strømforbruket øker. Samtidig reduserer du datamaskinens levetid. Ikke spesielt lurt altså. TVn er en strømtyv av dimensjoner. Hvor mange slår den helt av? Sikkert noen, men mange gjør det ikke. Dessuten gjør du kanskje som meg - lar tv'n stå på mens du leser eller jobber på PC'n. Det kan jo komme noe på tv som du kanskje kommer til å se på.....

Et alternativ for å redusere strømkostnaden er å kjøpe stikk-kontakter med bryter. Du bryter rett og slett strømmen til de elektriske apparatene og kutter strømregningen din like raskt. Forutsetningen er selvfølgelig at du husker å slå av strømmen da... Alternativene er der med kontakter med tidsbrytere og kan anbefales for de som bruker å glemme å slå av strømmen. Sjekk ut ENOVA for tips til å spare på strømmen! Du kan også søke om tilskudd til omlegging til f.eks pelletskaminer hos dem.

Hvis du ikke ønsker å gjennomføre noen strømsparende tiltak for å bedre din økonomi, bør du lete etter tiltak som medfører at du får bedre økonomi. Økte strømpriser har presset økonomien til mange og det er derfor svært mange som har behov for å tjene noen kroner ekstra. Hvis betalte markedsundersøkelser er noe for deg - sjekk ut linkene i denne bloggen. Du finner linker til mer enn 45 panel i Norge - hvor 6-7 av disse betaler deg cash for å svare på undersøkelser. Jeg anbefaler selvfølgelig Triaba Panel Norge som betaler deg opp til kr 40 per undersøkelse, avhengig av lengden på undersøkelsen.

Jeg skal forsøke å liste opp noen mulige områder du kan tjene penger på. Vær imidlertid obs på at du ikke blir rik – du vil kun klare å spe på inntekten din med noen tusenlapper i året.

1) Lag din egen nettside med annonser og bannere
Det første alternativet er å lage et eget nettsted hvor du har annonser fra f.eks Google (Google Adsens) og/eller bannere fra Tradedoubler. Det finnes en lang rekke med aktører som tilbyr deg muligheten til å plassere en annonsebanner på nettstedet ditt. Utfordringen er bl.a. å få trafikk til nettstedet og at de som besøker nettstedet klikker på annonsene. Et typisk eksempel på et slikt nettsted er "gratissider" som tilbyr besøkende gratisprodukter. Et annet aktuelt område er å lage et nettsted med oversikt over rabattkoder m.m.

Vær obs på at det krever en del arbeid for at du skal lykkes med dette. http://www.one.com/ tilbyr enkle og rimelige løsninger hvis du ønsker å teste ut hvordan det er å lage en egen nettside. Legg merke til at du får en rabattkode/engangsbeløp til markedsføring av nettstedet hos Google hvis du velger one.com. De tilbyr en svært enkel løsning som alle kan bruke - og det ser samtidig hel ok ut. Nettsiden http://www.triaba.com/ er lagd vha one.com sitt verktøy.

2) Lag din egen blogg med annonser og bannere
Dette alternativet ligner mye på det første forslaget, men når du lager en blogg må du huske å oppdatere den ofte. Poenget er at du skal skaffe deg trafikk og gjerne besøkende som kommer tilbake gang etter gang. En måte å skaffe trafikk på, er å bruke Twingly hvis du kommenterer artikler i f.eks VG eller TV2. På den måten vil du skaffe besøkende, men ikke nødvendigvis målgruppen din. Google tilbyr deg en bloggløsning som enkelt lar deg bruke deres annonsesystem. Jeg anbefaler deg imidlertid å sjekke ut de ulike leverandørene av bloggløsninger slik at du finner et produkt som passer for deg.

Hvor mye du kan tjene avhenger av hvor mange besøkende du får til å besøke bloggen din – og at disse benytter seg av linkene dine. Krever at du kontinuerlig jobber med bloggen.

3) Lag ditt eget forum med annonser og bannere
Hvis du kan skape et forum med mange og aktive medlemmer, kan dette være en god inntektskilde for deg. Dette forutsetter imidlertid at du finner et område som er av interesse for andre å bruke – og at det postes innlegg. Jeg anbefaler deg en titt på forumet http://smartcanucks.ca/ i Canada. Hvis du kombinerer de tre første forslagene, er det godt mulig at du er på vei til å få deg en stødig ekstrainntekt.

De tre første alternativene forutsetter at du er villig til å jobbe en del, for det er ikke bare å lansere et nettsted eller en blogg og tro at dette vil bli en suksess. Hvis du er på utkikk etter en enklere løsning for å spe på inntekten, finnes det andre alternativer.

På nettet finner du gratis verktøy for å lage ditt eget forum.

4) Bli Mystery Shopperkonsulent
I Norge eksisterer det en rekke foretak som jobber med service kontroller – og disse er stadig på utkikk etter personer som kan teste ut ulike butikker eller restauranter. Dette alternativet forutsetter gjerne at du er over 18 år og har tilgang til en PC. Vær også obs på at du ofte jobber som frilanser – ikke som ansatt. Dette innebærer at du blir ansvarlig for å rapportere inn din egen inntekt til skattemyndighetene. Dette kan variere fra selskap til selskap, så jeg anbefaler deg å sjekke dette ut. Hvis du tjener under 1000 kr per selskap (max 10 selskap), er dette trolig å regne for tilfeldig inntekt og derav skattefri. Sjekk dette med ditt skattekontor slik at du får avklart dette. Legg også merke til at det er av og til forsøk på svindel når det gjelder Mystery Shopping – hvor falske selskaper prøver å lure deg til å utføre oppdrag. I USA har det f.eks vært en rekke "oppdrag" på å overføre penger via Western Union – med det resultat at pengene er borte. Mitt råd er å sjekke ut hvem er det som står bak, og hvis de skal ha deg til å betale penger, styr unna.

5) Betalte markedsundersøkelser
Du har sikkert lest historiene om de som har tjent enorme summer på å svare på markedsundersøkelser. Historiene er fri fantasi og hvis de tjener store penger, er det fordi at de har lurt andre. Hvis du skal svare på markedsundersøkelser er det viktig at du sjekker ut hvilken type markedsundersøkelser det er snakk om. Velg selskap med omhu! I Norge finnes det over 70 panel – og en rekke av disse betaler deg cash. Jeg har testet ut mange av dem og jeg har kommet fram til at de selskapene som bruker Cint AB som leverandør av undersøkelser, betaler best. Cint-panelene (link til eksempel på cint-panel) betaler ca 1 kr per minutt du bruker på undersøkelsene og betaler via PayPal. Dette er stort sett de eneste som betaler deg penger for å svare på undersøkelser – så hvis penger er motivet – bør valget være enkelt. Hvis du melder deg inn i 8 – 10 cint-panel, kan du kanskje tjene 6-700 kr per panel per år. Hvis du skal melde deg inn i flere cint-panel, anbefaler jeg deg å bruke 2 eller flere PC. Dette pga at det brukes cookies (informasjonskapsler) for å registrere din deltagelse. Du kan også installere et program som sletter cookies slik at du får anledning til å svare på flere undersøkelser.

De andre panelene som er i markedet, tilbyr deg enten gavekort eller rabattkoder på f.eks CDON.com. Ett av de mest populære panelene i Norge er panel.no og de tilbyr kun poeng når de svarer på undersøkelsene. Produktene du kan bruke poengene på er imidlertid av god kvalitet og du får relativt ofte undersøkelser. Det tar derfor ikke så veldig lang tid å samle opp poeng nok til et produkt. En annen gruppe undersøkelser er leserpanel – og dem er det mange av. De aller fleste tilbyr deg kun deltagelse i et lotteri av div produkter, men de beste, som aftenposten, gir deg poeng som du samler opp og tar ut i produkter. En siste gruppe undersøkelser ender opp med at du signerer for å motta tilbud per e-post m.m. Dette er undersøkelser som lokker med et produkt i som du kan vinne i premie mot at du sier deg villig til å motta reklame m.m. per e-post.

Hva med utenlandske panel? Er det ikke bare å melde seg inn i mange hundre panel slik det er beskrevet på nettet? Nei. Du klarer kanskje å melde deg inn i alle de panelene du finner, men det er ikke ofte du får mulighet til å svare på undersøkelser for selskap som er lokalisert i USA.

Så lenge du tjener under 1000 kr per panel du er medlem i, er dette å regne som tilfeldig inntekt. Jeg sjekket ut dette med Skatt Øst for ikke lenge siden, så det bør ikke være noe problem skattemessig å være medlem i så mange panel som du bare orker. Gavekort og produkter regnes ikke som inntekt og er derfor ikke skattepliktig.

6) Delta i Fokusgrupper
En populær aktivitet for mange, er å delta i fokusgrupper. Det er godt betalt og tar sjeldent mer enn 1 – 1,5 timer. Du betales i form av gavekort, som regel på 500 kr. Det beste tilbudet jeg har fått, er 750 kr for 1 time. Hvordan kan du melde din interesse for å delta i fokusgrupper?

For å få bli med i fokusgrupper må du melde deg inn i enkelte panel, jf pkt 5 over. De jeg vet om som tilbyr fokusgrupper i dag, er: panel.no (ikke tilgjengelig link for å melde seg inn per i dag), YouGov, gfk, Respons Analyse (ukjent om det er mulig å melde sin interesse, men det skader vel ikke å sende en e-post med forespørsel om å få være med?) og Triaba Panel. Triaba Panel starter med rekruttering til fokusgrupper i 2010. Felles for alle selskapene er at du får en e-post som ser ut som en helt ordinær markedsundersøkelse. Etter noen innledende spørsmål hvor de sjekker om du passer inn i målgruppen, vil du få tilbud om å delta i fokusgruppe. Mange av selskapene har satt en grense på at det må gå 3 mnd mellom hver gang du deltar i slike fokusgrupper, men hvordan kontrollerer de dette?

7) Motta e-post og besøk nettsider
Du har sikkert hørt om at det er mulig å tjene penger på å klikke på linker i e-poster hvor du ender opp på en nettside (annonsør). Du får betalt ca 50 øre per nettside som du besøker, og du må minimum være inne på nettsiden i 30 sekunder. I tillegg får du 1 kr per person som du verver til å bli medlem. Dette var svært populært da tjenesten var ny, men hvis du melder deg inn nå er det ikke så mange e-poster du får. Synes du at 1 kr per person som du verver er god betaling? Nei, for kostnaden for selskapet er langt høyere ved å reklamere på mer tradisjonelle måter. Du kan jo forsøke å regne ut hvor mange e-poster du må motta for at du skal være fornøyd med inntjeningen…..

8) Produkttesting
Dette er ikke et utbredt område i Norge. Det eksisterer, men det er vanskelig å få testet dette ut. Panel.no har i enkelte tilfeller produkttesting og betaler godt når det skjer. Det er lenge mellom hver gang du får muligheten til å teste ut produkter.

Det eksisterer helt sikkert mange andre muligheter for å spe på inntektene vha nettet. Du må imidlertid være obs på at det er mange som ønsker å lure deg - så vær kritisk til hva du melder deg inn i!!

fredag 19. februar 2010

3000 medlemmer i Triaba Panel

I dag passerte antallet medlemmer i Triaba Panel 3000. Målet var 2000 medlemmer i løpet av 1 år, men dette målet ble nådd i løpet av 6 mnd.


I løpet av måneden har jeg forhåpninger om å åpne panel i Tyskland, Østerrike og Sveits. Adressen til nettstedet er http://www.triabapanel.de/ og det vil være et felles nettsted for disse tre landene, men det vil bli mulig å velge hvilken nasjonalitet man har.

I USA og Canada venter vi fortsatt på at PayPal skal bli tilgjengelig som betalingskanal for panelmedlemmene. Cint er fortsatt i samtaler med PayPal om en løsning, men intill videre vil det bli benyttet Hallmark-gavekort som betaling til panelmedlemmene.

Triaba.com på facebook har i skrivende stund 108 medlemmer og til mandag trekkes det igjen ut gavekort blant medlemmene her. Til sammen skal det deles ut gavekort på tilsammen kr 1300. Kravet for å kunne vinne er at medlemmene har svart på minimum 1 undersøkelse i løpet av den siste måneden.

torsdag 18. februar 2010

Økonomiske fremtidsutsikter....

SSBs fremleggelse av deres vurdering av de økonomiske fremtidsutsiktene, kan være svært dyster lesning for de som allerede i dag sliter med økonomien pga f.eks arbeidsledighet. Så langt har det store antallet nordmenn som er i fast arbeid ikke merket stort til finanskrisen som har rammet EU, USA og andre nasjoner hardt. Enkelte yrkesgrupper vil imidlertid få merke at det er krise i økonomien og at Norge ikke kan regne med å slippe helt unna. Euroen er i dag under 8 kroner, noe som kan medføre økt reisevirksomhet. Industrien som selger i Euro vil imidlertid merke dette på en negativ måte - inntjeningen blir lavere.

I dagens VG kan du lese at 2010 blir et jubelår for lommeboken. Dette som et resultat av lav rente, lav inflasjon og grei lønnsvekst. Dette vil medføre at de som er i arbeid vil kunne forvente å ha 10 000 kr oner mer å rutte med i 2010 enn året før. Jubelåret vil imidlertid kun gjelde for de som beholder jobben sin. SSB forventer at arbeidsledigheten skal øke fra 3,2 % (4 kvartal 09) til 3,9  i gjennomsnitt for 2011. For denne gruppen vil det selvfølgelig bli lite å juble over. Arbeidsledigheten er imidlertid vesentlig lavere i Norge enn i andre europeiske land.

Den norske kronen har styrket seg siden siste rentemøtet, noe som er gledelig for de av oss som reiser til f.eks Sverige på grensehandel. Det kan være mye å spare på å handle i Sverige, men det er lurt å sette seg inn i reglene før du reiser. Hvis du reiser sammen med andre, sparer du også penger på å dele reisekostnadene. Hvis du har behov for å øke inntektene dine skattefritt, kan du sjekke ut betalte markedsundersøkelser. Dette er en inntekt som er definert som tilfeldig intekt og er derav ikke skattepliktig.

tirsdag 16. februar 2010

Start.no legger ned e-posttjenesten

Start.no har varslet at de legger ned sin e-posttjeneste 1.mai 2010 skriver VG. Dette innebærer at ALLE panelmedlemmene i Triaba Panel som bruker en e-postadresse fra start.no må bytte e-postadressen sin før tjenesten legges ned.

Hvis du bruker start.no sin e-posttjeneste og ikke bytter adressen i panelet. Vil du ikke få tilsendt flere betalte markedsundersøkelser! Det er derfor svært viktig at panelmedlemmene som blir berørt logger seg inn på sin panelside før 1.mai og endrer e-postadressen.

Hvis du lurer på hva Triaba Panel er - kan du sjekke ut http://www.triabapanel.no/ (Betalte markedsundersøkelser i samarbeid med http://www.cint.com/) . Triaba Panel har også trekning av gavekort hver måned blant panelmedlemmene som også er medlem i facebookgruppen til triaba. Forutsetningen for å kunne vinne er at du har svart på minimum 1 undersøkelse den aktuelle måneden.

Lovlig skattefri inntekt - Tilfeldig inntekt

I 2009 var det 410 personer som innrømmet å ha utenlandsinntekt, men som ikke var ført i selvangivelsen. VG skriver at beløpsmessig utgjør dette 1,8 milliarder kroner - og disse er omfattet av et skatteamnesti som ble innført i en periode for å få frem den reelle utenlandsformuen til folk.

Mange mener sikkert at vi betaler mer enn nok skatt i Norge, men enn så lenge er vårt samfunn basert på at vi skal betale skatt av vår inntekt. Det finnes imidlertid enkelte unntak hvor inntekt ikke skal beskattes. Denne inntekten kalles for "Tilfeldig inntekt". Skattelovens § 5-50 har regler om den skattemessige behandlingen av visse tilfeldige inntekter/gevinster. Bestemmelsen skiller mellom tre hovedgrupper av gevinster:
- inntekter/gevinster som er helt skattefrie
- inntekter/gevinster hvor det gjelder skattefrihet inntil kr 10 000
- inntekter/gevinster som er skattepliktige fullt ut.

Betalte markedsundersøkelser er vurdert som en skattefri inntekt, gitt at den er under beløpsgrensen. Det er forsåvidt ikke et problem, for det er vanskelig å tjene mer enn 4-5000 kroner i løpet av et år på den typen aktiviteter. Fordelen er imidlertid at du slipper å skatte av den - og pengene kan komme godt med hvis en har dårlig råd.

mandag 15. februar 2010

Slutt på gratisparkering i byene?

Regjeringen vil nå innføre avgiftsbelagt parkering i byene. I dagens VG kan du lese at det i Oslo er 120 000 gratis parkeringsplasser, men dette tallet inkluderer nok også parkeringsplassene langs alle byens gater i sentrum. Og det er her det vil svi for oss som bor i byene. Hvor er det meningen vi skal sette fra oss bilen? Er det meningen at vi skal være nødt til å betale for å ha bilen parkert utenfor der vi bor, eller vil det bli innført beboerparkering samtidig? (Med beboerparkering forstår jeg det slik at de som bor i et område kan parkere gratis der).

På mange måter kan jeg forstå at man ønsker å redusere biltrafikken i de største byene, men er løsningen å avgiftsbelegge parkeringen? Hva med å prioritere å bygge ut t-banesystemet, jernbane, trikk og busstilbudene? En storstilt satsing på tilrettelegging for kollektivtransporten samt en kraftig reduksjon i bilettprisene vil kunne gi de effektene som regjeringen er ute etter. Kostnaden er riktignok vesentlig høyere enn kostnaden ved å innføre avgiftsbelagt sentrumsparkering.

På Tøyen ble f.eks parkeringen utenfor Botanisk Hage avgiftsbelagt høsten 2009 (grusplassen hvor sirkusene bruker å stå). Denne parkeringsplassen skulle også fungere som parkering for besøkende til Tøyenbadet, men det er svært mange som skipper denne parkeringsplassen og heller velger å kjøre inn i Tøyen Kulturpark for å sette fra seg bilen. Dette er mulig siden kommunen ikke prioriterer å kontrollere og/eller fjerne biler som er inne i parken. I tillegg brøytes det for parkering oppe ved Tøyenbadet (til og med på gressområde slik at folk kan parkere der). Veien opp til Tøyenbadet er skiltet med at dette er et parkområde, men det er mange som ikke tar hensyn til dette. Jeg tror at hvis det innføres avgiftsbelagt parkering i sentrumsområdene, vil det bli langt flere som benytter seg av f.eks Tøyenparken til å parkere. Siden Oslo kommune ikke evner å hindre kjøring og parkering inne i en park, vil situasjonen kunne bli uholdbar mange steder.

For mange vil en ekstrakostnad som parkeringsavgift, ha store konsekvenser. Det er ikke billig å reise kollektivt og mange steder er tilbudet svært dårlig. Noen er tvunget til å bruke bilen og hva med dem? Er det meningen at man kanskje må ta seg en ekstrajobb for å kunne jobbe i sentrum? Hvis man f.eks svarer på betalte markedsundersøkelser, må man antageligvis være med i 10-20 panel bare for å tjene nok til å parkere bilen i sentrum....

Jeg er for beboerparkering, men i mot at alle gratisparkeringer skal bort. Kanskje en selvmotsigelse, men det finnes alternativer som bør prioriters først. Start med å legge til rette for kollektivtransporten. Fungerer ikke det, kan det prøves ut noen "hardere" virkemidler.

fredag 12. februar 2010

Nedbetaling av studielån etter planen eller raskere nedbetaling?

I dag anbefaler VG deg å ikke prioritere nedbetaling av studielånet, men å følge Lånekassens nedbetalingsplan. Årsaken som trekkes fram for å anbefale dette, er at studielånet er det gunstigste lånet du kan ha. En økt nedbetalingsrate medfører kun at lånet nedbetales før tiden.

Ettersom jeg nå har betalt på studielånet siden 1998, må jeg si at jeg gleder meg til å bli ferdig med det. Til å begynne med var renten høy, lånet stort og lønnen lav. En svært ugunstig kombinasjon for å si det mildt. Jeg valgte også å ha avdragsfrihet første året - noe jeg i dag vurderer som en stor feiltagelse fra min side. Dette første avdragsfrie året kostet meg kr 30 000 i økt lån første året og inkludere jeg renters rente på beløpet, begynner det å bli mye penger av det. Feil nr 2 jeg gjorde var å betale hver tredje måned. Det ble noen svært magre måneder til å begynne med.

Da jeg etterhvert begynte å tjene litt mer, begynte jeg med månedlig innbetaling til Lånekassen. Dette medførte at min personlige økonomi ble bedre for jeg fikk bedre kontroll over mine kostnader. Jeg valgte å holde et høyt innbetalingsnivå også da renten falt. Dette førte til at jeg fikk bygd opp en buffer og kunne ta betalingsfrie måneder når økonomien trengte det. I tillegg ble rentekostnaden lavere og nedbetalingstiden ble kortet ned betraktelig. Samtidig trenger jeg ikke å bekymre meg for purregebyrer eller andre sprell fra Lånekassen. Jeg kommer til å ha nedbetalt studielånet på 13 år og det er jeg glad for.

Studielånet er sikkert det smarteste å vente med, men det å betale på gammel morro i 20 år er ikke gøy. Når jeg nå snart er ferdig med studielånet har jeg fått frigjort ekstra kapital som jeg kan velge å øke nedbetaling på leiligheten eller øke mitt personlige forbruk. Per i dag er det så lang nedbetalingstid på leiligheten at jeg tviler på at jeg vil prioritere å øke takten på nedbetalingen. Den avgjørelsen tar jeg imidlertid først til neste år......

Hvis du er student og snart skal begynne å betale på ditt studielån, anbefaler jeg deg følgende:
- IKKE velg å ha en avdragsfri periode før du begynner å nedbetale på lånet
- betal hver måned for dette gir deg bedre oversikt over din personlige økonomi
- betal litt ekstra hver måned til å begynne med. Etter en liten stud vil du ha bygd opp en liten buffer som du kan bruke til en betalingsfri måned hvis du har behov for det
- øk nedbetalingsraten hvis du vil bli kvitt lånet på et tidligere tidspunkt. Jeg vil imidlertid anbeale deg å prioritere de dyreste lånene først, men ta også med i vurderingen hvilket lån vil du kunne nedbetale først.

Et annet trekk du kan gjøre er å la tilfeldige og/eller "uplanlagte" inntekter gå til nedbetaling av gjeld. Eller kanskje gjennomføre betalte markedsundersøkelser og bruke disse pengene på nedbetaling av gjeld. I et lengre tidsperspektiv vil selv slike småinntekter kunne bidra.

fredag 5. februar 2010

Ønsker du å påvirke produkter og tjenester?

I dagens VG kan du lese at facebook-grupper har resultert i at gamle produkter har blitt relansert. Eksempler som bringes fram er brusen Urge, tyggegummien Bugg m.fl. Flere av gruppene har over 40 000 medlemmer og gruppene blir brukt til å gi tilbakemeldinger på produkter m.m.

Hvis du ønsker å være med på å påvirke produsentene - enten via markedsundersøkelser (både betalte og ikke betalte) (eks på betalt markedsundersøkelse er http://www.triabapanel.no/) eller via deltagelse i fokusgrupper, finnes det over 70 panel i Norge å melde seg inn i.

Fokusgruppene betales gjerne med gavekort pålydende fra kr 300 til kr 500, mens markedsundersøkelsene betaler deg mellom kr 5 og ca kr 40. De aller fleste panelene tilbyr imidlertid ikke penger for dine svar, men poeng som du kan bruke i lotteri eller veksle inn i produkter.